Starten
I desember 1990 kjøpte jeg min første polarhund, en nydelig hvit hannhund av rasen Siberian Huskie. Hunden ble kjøpt fra oppdretter Kari Eldby i Narvik. Hundens navn i stamtavlen var D-Idefix, men i det daglige valgte vi rett og slett å kalle den for ”Høsky”. Etter hvert ble det noen flere siberians, for øvrig en nydelig og spennende hunderase.
Løp i Mosjøen
I 1997 deltok jeg i mitt første sledehundløp, nemlig ”Mosjøsprinten 4 spann” som var en del av arrangementet ”Herringen Trail”. Det ble en god plassering og god omtale i ”Huskybladet” nr.2/ 1997. Trykk her for å lese den.
Hundeholdet mitt var i stor grad basert på korte og lengre turer, og roen og stemningen på disse turene har gitt mange gode naturopplevelser i all slags vær. Likevel, hundekjøring er en ”skummel sport”, og med meg som for mange andre, begynte jeg å følge mer med i miljøet og de løpene som ble arrangert rundt omkring. Dette gjorde jo også at man etter hvert fokuserte sterkere på utstyr, fòr og hundetyper.
Løp i Kiruna
I slutten av januar 1998 pakket familien Andreassen, med Roy, Kristine (kona), og barna Cecilie, Ann-Jorunn og Sunniva, hunder og utstyr inn i Hiacen`n, og kjørte til Kiruna for å delta i ”Kiruna Open”. Med 4 hunder i en kasse bak i bilen, sleden på taket og godt med klær ankom vi Kiruna Camping med godt mot og klar for nye opplevelser. Det ble en heftig kald og god vinterhelg!
Løpet ble mitt første møte og erfaring med såkalt ”TD”, Teknisk Delegert”, den personen som ansvarsområde er å sjekke at alt utstyr er i samsvar med løpsreglene. Det ble nesten diskvalifikasjon for ferskingen Roy! TD`en var ikke fornøyd med type karabinkrok som jeg brukte i festepunktet mellom linen og sleden. Men på bakgrunn av at deltakelsen gjaldt 4-spann, og da mindre risiko enn med mange hunder, så ble det heldigvis deltakelse.
Vel, start ble det og jeg fikk 2 flotte sprintløp ute på slettene ved Kiruna i flatt, veldig flatt terreng! Å delta i sprint med Siberians, og konkurrere mot renrasede vorsthere og andre eksplosive fuglehundblandinger ble jo en ny og spesiell erfaring. Jeg følte meg virkelig ”på tur” ute på slettene, da det ene hundespannet etter det andre nærmest ”fosset” forbi. Men, men..viktig…viktig…..det var en flott tur! Kristine og ungene ventet trofast i målområdet. I ettertid fortalte kona meg at hun på et tidspunkt valgte å snike seg innomhus for ikke å bli koplet med den norske hundekjøreren som speakeren høylydt vurderte å etterlyse, eventuelt berge inn ved å sende ut redningsmannskap! J Resultatene fra løpet kan du se her .
På hjemveien, på tur ned Bjørnefjell, fikk vi ei rype i frontruta. Stor var overraskelsen da vi hadde oss en kioskstopp på Sjøvegan, og oppdaget den frosne rypa liggende oppe i sleden på biltaket.
4 år i Alta
Høsten 1999 startet jeg på lærerskolen i Alta, og roet ned eget hundehold. Vi hadde vi i tillegg samme år fått vår fjerde datter Lise-Marie. Vi beholdt Høski, som etter hvert endte sine dager i Tverrelvdalen. Samtidig som jeg gikk lærerskolen ble det en del hundekjøring ved å trene hundespannet til min gode venn Hallgeir Jensen, en gal mann fra Mehamn! Det ble en del fine turer i Alta området, både med pulk og ski og slede. Så bar det tilbake til Ibestad høsten 2003. I bagasjen vår da hadde vi med oss noen eksemplarer av typen Alaskan Huskies.